1. mai var hele brigaden samlet for det tredje politiske programmet i La Paz. Flere av brigadistene hadde gledet seg lenge til å feire denne dagen. Personlig har aldri 1. mai betyd noe for meg, men jeg gledet meg til å være med på feiringen i et land hvor det for øyeblikket er en stor og aktiv arbeiderbevegelse. Den nasjonale oljefagforeningen hadde tilbydd oss å gå i marsjen sammen med dem, noe vi selvfølgelig takket ja til.
Vi møtte opp på morgenen og lette etter våre fagforeningsvenner. Ikke overraskende, siden vi er i Bolivia, var de litt seine. Da vi traff de fikk vi capser med deres logo på. De ville også at vi skulle bære banneret, noe vi selvfølgelig gjorde. Marsjen startet rundt klokken ti, da kunne jeg verken se starten eller slutten av toget.
Vår del av toget var ledet an av brigadistene, tett fulgt av de virkelige oljearbeiderne. Vi gikk sakte fremover og fikk stadig noen litt nysgjerrige blikk fra undrende tilskuere. Under selve marsjen var definitivt gruvearbeiderne de morsomste. Deres tradisjon er å bruke dynamitt som kinaputter og da helst midt i gaten. Dette var ikke noe politiet så på som unormalt eller farlig, og var ellers fornøyde med de rolige tilstandene. Vi var i starten litt skremt og skeptiske til dette, men de sa at det var tradisjon og ingenting å tenke på!
Etter et par timers rolig marsj gjennom byen endte vi opp utenfor Regjeringskvartalet. Der var det en stor folkemengde og vi sto omtrent midt i. Først var det noen taler, til varierende begeistring. Etterpå var det en artist som sang til stor begeistring, før dagens høydepunkt, nemlig talen til Evo Morales. Evo Morales har som tradisjon å annonsere store nyheter på 1. mai og det var stor spenning til hva det skulle være i år. Av årets annonseringer var det en som angikk oljefagforeningen, og vi hadde blitt fortalt den på forhånd. Oljefagforeningen hadde på morgenen dratt for å okkupere en installasjon som lager flydrivstoff og Evo Morales sa at den installasjonen var blitt nasjonalisert. Ellers annonserte han seks dekreter som gikk på arbeidsrettigheter, til stor jubel hos folkemengden. Når jeg så på BBC på kvelden viste de klipp fra talen, så teoretisk var vi på BBC nyhetene 1. mai.
Etter talen var showet ferdig og vi var meget fornøyde og slitne etter en spennende og innholdsrik dag. Rart at dette skulle bli min første 1. mai marsj og min introduksjon til denne verdensfeiringen. Kanskje jeg neste år skal delta i Norge, selv om jeg vil bli skuffet over mangelen på dynamitt under marsjen.